onsdag 9. desember 2009

"Gjennoppdag dine sanser og deg selv"


Kom over en tekst under vårt friluftslivstudie som vi fant utrolig vakker, og denne innbyr til refleksjoner og ettertanke. Er absolutt verdt å ta seg tid til å lese gjennom denne teksten. Kom gjerne med meninger om den eller temaet.


Gjennoppdag dine sanser og deg selv

v/ Erik Dammen


”…vi må finne tilbake til de verdier vi mistet på veien. Skulle det være så umulig å gjenfinne verdien av kontrastene i livet? Vet vi hva vi har tapt? Vi har mistet gleden ved å dekke våre behov, fordi vi aldri gir oss tid til det minste savn. Vi er blitt vant til å tilfredsstille den ubetydeligste lyst i samme øyeblikk den melder seg. En skygge av matlyst, vi tygger en pølse, gumler en Firkløver, åpner vårt kjøleskap. Et sekunds tørst, vi skaffer oss cola, øl saft …5 minutters ensomhet og vi kaster oss over TV, kino, ukeblad, organisert underholdning. Kontrasten mellom behov og behovstilfredstillelse er blitt erstattet av en overmett halvtilfredshet og rastløshet. Vi fyller tiden med tilfredsstillelser som reduserer opplevelsen til intet.”


Slik også med våre barn. Hvem vil påstå at deres stadige gumling av godter gir dem mer enn en brøkdel av hva våre oldefedre opplevde ved en lenge etterlengtet bit av kandissukker? Vi må forstå at gleden ved nytelser står i omvendt forhold til deres antall. Vi skal ikke bli selvplagere, men kanskje vi vil oppleve at trettheten ved en fottur er en del av gleden ved å sitte ned å hvile. At anstrengelsen på veien er det som gjør det godt å komme frem.


Kanskje du en dag vil merke at den lune bilen fratar deg opplevelsen ved å gå ute og kjenne regnet, og komme inn og bli tørr? Det kan tenkes at du vil lære hva våre oldefedre visste, at det er en selvstendig glede å være underveis. At opplevelsen på reise ikke avhenger av hvor langt du kommer, eller hvor fort du kommer dit, men av hva du ser og hvem du treffer på veien. Kanskje du opplever at det er bedre å sitte sulten ved et bål på en holme du har rodd til, og glede deg til fisken du fanget, enn å sitte mett av innkjøpt mat i en passbåt som brølte deg dit du skulle? Muligens kan du til og med lære at stillhet iblandt er nødvendig for å oppleve, og for å tenke. At ensomhet er nødvendig for å føle gleden ved samvær. At MP3-spiller på tur og TV på hytta dreper de gleder du reiste ut for å finne. At det enkle du lager selv gir større glede enn det fine du kjøper. At maten smaker bedre fra glør mellom steiner, enn fra grill med alt utstyr.


Kan det tenkes at du vil finne igjen opplevelsen du hadde som barn når du lå på magen og fulgte en maur på et gresstrå? At du plutselig vil forstå at den lille blomsten du må bøye deg ned for å se kan gi deg mer enn palmene på Rivieraen? Kanskje vi må lære å leve igjen. Nei, vi skal sannelig ikke gi fra oss gleder! Vi skal finne de egentlige, for å bli mennesker i stedet for forbrukere.


Har du oppdaget hva som skjer når du sakner skrittene dine på en bortgjemt vei? Har du hørt hvordan ikke-lyden blir til stillhet som langsomt fyllest av levende lyd- av sus i grener og fuglelåt? Har du prøvd å stanse- virkelig stanse, og glemme hvor du skal- bare være der du er- ikke på vei, bare her? Har du kjent hvordan luften blir levende av glemte dufter, av løv, av kvae, av tjære i sol, av høystakk i sommervarme, av gress i regn, av blomster. Har du oppdaget at alt dette forsvinner litt og litt når du begynner å gå fort, når du haster, at nesten alt er borte når du begynner å tenke på hvor du skal, og helt borte når du husker at du har dårlig tid? Har du oppdaget det? Da har du lært noe viktig.


…Har du kjent varme svaberg mot bryst og lår? Har du ruslet barbent i gresset? Har du sittet en sommernatt og snakket med noen som forsto deg? Har du holdt et barn i hånden og svart på verdens viktigste spørsmål? Har du kjent lukten av en nyfødt, eller av barnehår? Har du trøstet og sett at det hjalp? Har du brukt deg selv på å hjelpe? Bare for å hjelpe… Har du sittet alene uten rastløshet, og vært glad? Eller har du glemt hva ro, ettertanke og glede var? Har du kjøpt deg fri fra virkeligheten for noe du aldri ble helt tilfreds med? Har du begynt å se mer på kjøpte ting enn på levende? Tenker du stadig på at du kunne hatt et bedre hvis du bare hadde hatt råd? Tror du fremdeles det er sant? Når hadde du det best: Den dagen du satt og så på det nye du hadde kjøpt, eller den dagen du satt på et steingjerde og oppdaget at det duftet sommer.

1 kommentar:

  1. Passende ord i en periode som egentlig var ment for å innby til ettertanke, venting og forberedelse. Istedet har vi gitt etter for handelstandens mas om mer og latt oss forføre av idèen om at den kjappe tilfredsstillelse er det lykkelige liv.

    På tide å ta tilbake de små gleden, forventningen som bare venting kan gi og følelsen av overflod som det nøkterne liv øser.

    SvarSlett